danarki

Med oppgave i Hermeneutikk ferdig innlevert (og dermed hele eksegesefaget fullført), og eksamen i pneumatologi unnagjort skulle man kanskje tro at jeg fikk mer tid til å fokusere på blogg, venner og sosiale greier. Men slik ble det jammen meg ikke!Jeg har fortsatt ikke funnet tid til å jobbe meg gjennom bildebunken fra Japan, gresken er et vanvittig tidssluk og jobb tar som regel opp de fleste kveldene i uka. Til helgen blir det iallefall Oslo Tattoo Convention på meg, og neste uke reiser jeg til Trondheim for å få litt etterlengtet r&r. Dersom alt går etter planen (noe det sjeldent gjør) får jeg gjort unna bildene fra Japan i morgen og på fredag før jobb, er i Trondheim noen dager neste uke, kommer hjem til full eksamenspanikk og så, om en liten måned, er jeg ferdig med gresk - for alltid!! O lykke stor!  Hvilken dag det skal bli.

Neste dag kom vi oss opp tidlig for å rekke en guidet tur til noen av byens mange verdensarvsteder. Først ut på lista var Nijo Castle, en festning fra Shogun-perioden i Japansk historie.Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i slottet, så alle bildene derfra er fra utsiden eller fra Ninomaru Garden, hagen som omgir slottet mellom de ytre murene og selve bygningskomplekset på innsiden. En av de mest slående trekkene ved dette slottet var det dessverre ikke mulig å avbilde, nemlig nattergal-gulvet (uguisubari), et vern mot inntrengere og snikmordere. Når man går over gulvet lager det rett og slett fuglelyder.

Fra Nijo Castle dro vi til Den Gylne Paviljongen - Kinkaku-Ji. Dette er et Zen Buddhisttempel, og er ett av Japans mest kjente turistmål. Den er ranket som #1 ting du må se i Japan av Lonelyplanet.Selve paviljongen er bare ett av flere flotte bygg i området, men bortsett fra akkurat rundt selve paviljongen bærer store deler av området dessverre mer preg av å være et turistmål enn religiøs helligdom (med suvenirsjapper, brusautomater og kiosker over alt).

Noen kan virkelig ikke kaste...

Videre bar turen til det gamle Keiserpalasset i Kyoto, som frem til 1869 var residens for Keiseren selv. Her fikk vi ikke lov til å gå inn i noen av bygningene, men dersom arbeidet man har lagt i fasaden sier noe om hvordan det ser ut inni kan det ikke være så alt for galt der.

Med Keiserpalasset var den guidede turen over. Dagen i forveien fant vi en flyer for en temapark litt utenfor sentrum, som var bygget rundt et gammelt filmstudio der mange av de store titlene innen Japansk film en gang ble innspillt.Parken var bygd opp med små hus fra ulike tidsepoker i Japansk hostorie, og det var live teater og oppvisninger rundt om i parken. Filmstudioet som eier området står også bak filmer/serier som Power Rangers, One Piece og Digimon, og siden jeg var en ivrig tilhenger av Power Rangers som barn ble akkurat dette en litt spesiell opplevelse for meg.

Som om vi ikke hadde gjort nok den dagen tok vi også turen innom Kyoto International Manga Museum, som er en slags hybrid mellom museum og bibliotek. Det er hundretusenvis av mangaer der, både japanske og internasjonale - og du kan når som helst plukke hvilken som helst av dem ned fra hylla og sette deg til å lese. Dette var tydeligvis et kjempepopulært tilbud, for museet var fyllt av folk i alle aldre.

Etterpå gikk vi for å spise Crepes, som vil si at jeg satt og så på mens mamma og Miriam spiste..

Dat Crepe..

Etterpå hentet vi tingene våre fra hotellet og vendte kursen tilbake til Fukui, for et lite stopp før vi tok en todagers tur til Tokyo.

Men nå har jeg undervisning om 5 minutter, så det får bli en annen post :)

Mellom skoleoppgaver, undervisning ny jobb og trening blir det dessverre ikke så mye tid til å sitte på nett, så det har gått litt tregere med Japanbilder og blogging enn jeg hadde tenkt, men nå roer det seg heldigvis snart ned litt, iallefall på oppgavefronten. På morgenen den 28. dro vi som sagt til Kyoto, og selv om det var meldt noen regnbyger opplevde vi ikke mange av dem. Det kom en liten skyll og noen vindkast utpå ettermiddagen den første dagen, men den gikk stort sett til å vandre gatelangs og senere å tråle gjennom Yodobashi i min søken etter ferieloot. Mission accomplished! Jeg endte opp med å bruke en god tredjedel av reisebudsjettet mitt, blant annet på en ny dress, og en rekke andre ting.

Her ankommer vi hotellet.

Vi besøkte også Higashi Honganji, the Eastern Temple of the Original Vow. Dette er et majestetisk og flott Buddhisttempel med en rekke vakre bygg, midt i hjertet av Kyoto.

Etter å ha besøkt templet fulgte vi bare gata oppover for å finne Kyoto International Manga Museum. Det var dessverre stengt akkurat den dagen, men det ble noen fine bilder på veien, og museet besøkte vi neste dag isteden.

Tilbake på hotellet sorterte vi og pakket om for å gjøre plass til dagens innkjøp, før vi slang hodene på puta og fikk litt etterlengtet søvn.

Se! Jeg er med på turen jeg og :D

Det har vært fryktelig stille fra meg de siste ukene, og jeg skulle kanskje advart dere om det på forhånd, men mellom skolearbeid og pakking ble det altså ikke slik. Jeg har vært i Japan! Torsdag 22. mars pakket jeg kofferten inni en større koffert og fylte den med ting som søs ønsket seg i Japan - og satt kursen mot gardermoen. Etter en rask mellomlanding på flyplassen i Helsinki fløy vi videre til Nagoya Central Japan International Airport, som på tross av navnet var bemerkelsesverdig fritt for engelsktalende japanere. Etter litt om og men kom vi oss til Nagoya, og derfra videre til Fukui-shi, men ikke uten å ha løpt litt opp og ned, frem og tilbake med blytunge kofferter for å finne riktig spor.

Reisetips:  Japanere er veldig hjelpsomme av seg, men dersom du spør en Japaner om en veibeskrivelse og vedkommende ikke følger deg dit du skal kan du regne med at vedkommende ikke vet hvor du skal. Selv om de sier "just take train from platform five" på sin sjarmerende og tidvis uforståelige engelsk betyr det på ingen måte at de vet hvor du skal ta toget fra. Det er rett og slett uhøflig å ikke gi noe svar, derfor gjetter de heller enn å si at de ikke vet. En japaner som vet hvor du skal følger deg dit om det så tar tyve minutter i motsatt retning av dit h*n skal.

Etter å ha kommet frem til Fukui-shi ("Fukui by", i motsetning til Fukui som fylke), en liten by, omtrent på størrelse med Trondheim, på vestkysten av Japan, ble vi raskt innlosjert i leiligheten tvers over gangen fra der Miriam (min søster, red anm.) bor. Mens jeg sov et par timer for å bli kvitt den verste jetlaggen bakte mamma og Miriam kanelsnurrer til en av caféene der søs jobber. Caféen er en "English Café", et populært konsept i Japan der man kommer sammen for å øve på å snakke engelsk.

Bildet over viser leiligheten til Miriam borterst til venstre (3.egt), kirka og caféen hun jobber i mens hun er der.

De neste par dagene brukte vi på å orientere oss i nærområdet og se på at det regnet. Vi dro og shoppet på LPa, det lokale kjøpesenteret og jeg begynte forsiktig å svi av reisekassa, blant annet på disse fantastiske Star Wars miniatyrene som fulgte med halvlitersflasker med pepsi. At jeg ikke drikker Pepsi var såklart ikke noe problem - jeg donerte brusen til kirka, og tok miniatyrene selv.

Tidlig på morgenen tirsdag den 28. satt vi kursen mot Kyoto, og det skal jeg fortelle om i neste innlegg som jeg forhåpentligvis får tid til å skrive i løpet av helga.

Følg med!

I går inviterte jeg en gjeng med folk hjem til meg for å lage middag.

Michelle lagde en kjempegod Thaigryte og hadde med wienerstang til dessert (og glutenfri muffin til meg).

Great success!

Kløft er tøft!

Jeg har i grunn vært skikkelig dårlig til å oppdatere bloggen i det siste, men ikke fordi det har skjedd for lite. Det har egentlig skjedd ganske mye. Jeg har vært på Deathstars/Rammstein konsert, sagt farvel til Jenny, vært på Oslo Dub Club og danset røven av meg, hengt med nye og gamle venner, og hatt det ganske så greit i grunn.

M har fått hentet tingene sine, så nå har jeg leiligheten helt for meg selv, og om 11 dager reiser jeg til Japan.

Jeg har ikke tatt så mye bilder de siste ukene, men her er et par bilder av Sara og Sara.

Vi hadde innlevering i eksegesefaget i forrige uke, så jeg ble sittende oppe hele natta før innleveringsfristen for å jobbe med oppgaven - og sov i timen isteden. (Foto by Niklas)

I dag har jeg, Marie (bildet over), Sara og Eystein surret litt rundt i parken utenfor der jeg bor for å ta bilder og spise bacon. Det nye kameraet har virkelig begynt å vokse på meg. Det har vært en bratt læringskurve fra jeg fikk det mellom hendene, men når jeg nå begynner å se hva 7D'en klarer å produsere er jeg utrolig glad for at jeg oppgraderte. Det var bitende kaldt ute, så vi ble ikke lenge og jeg mener bestemt å kunne se motion blur fra frysende hender på noen av de litt senere bildene, men gøy var det. Etter fotoseansen stakk vi inn til meg hvor vi lagde bacon med egg, salat, og hvitløksdressing, og så Doomsday (nok en gang for undertegnedes del).

Alle bilder (c) Danarki

Jeg har vært hjemme noen timer nå, redigert litt bilder, spist cornflakes og hørt Maynard fylle ørene mine i ulike banddrakter. Jeg er sliten, men på en god måte. En av mine nærmeste venner, Jenny, reiser bort for en tid, så jeg har hengt med henne hele helgen som var. På fredag hadde hun avskjedsfest. Alle bildene i denne posten er fra festen hos Jenny, som etter alle mål var særdeles vellykket. Det ble ingen major property damage, ingen bitchfits eller drama, og det virket som om folk hadde det bra. Hva mer kan man be om? En eller annen random dude ingen egentlig kjente lå og sov hele tiden, ellers kommer jeg faktisk ikke på noe utover det vanlige.

På lørdag var det meningen å dra på Cyberdyne Club, men jeg sov vel sånn omlag tre timer natta før. Klok av skade dro jeg derfor hjem for å sove et par timer på utpå ettermiddagen, men når jeg kom til byen igjen var Jenny så trøtt at vi stakk like gjerne hjem til henne og så Antichrist og spiste popcorn isteden. Fuck yeah popcorn!

Kathrine - Michelle - Jenny - Dina

På søndagen hadde Jenny spandert billett til meg til Deathstars + Rammstein konsert. Etter å ha plukket opp billetten min fra en random finn.no guy og vorset litt med et par venner av Jenny som var kommet langtveisfra for å se bandene dro vi, fulle av forventning (vel, jeg var iallefall det.. de andre var nok mest fulle på vodka og Captain Morgan's) til Vallhall Arena for å få med oss morroa. Det skal bemerkes at dette er musikk jeg vanligvis ikke hører på, men nye impulser har da aldri skadet noen - ikke så lenge man har ørepropper iallefall.

Long story short: Jenny fikk seg en skikkelig trøkk når en random drunk chick dro henne ned fra skuldrene til random amerikansk dude etter håret, hvorpå jakka mi forsvant og vi endte derfor opp med å dra hjem noen sanger før det hele var over. Rammstein var et stykke ut i settet sitt, så vi gikk nok ikke glipp av all verdens, men det var uansett en litt kjedelig avslutning på en ellers veldig bra helg. Nå må jeg finne ny jakke, fokusere litt på skole og i morgen skal jeg visst plutselig ta bilder sammen med en kamerat av meg, men det blir gøy. Will keep you posted.

I mean, seriously. Hvilken 'fotograf' velger egentlig å fokusere på meg istedenfor Karolina?

I går tok jeg turen til Soracon for å få testet det nye kameraet. Jeg er ingen con-kjenner, så jeg skal ikke uttale meg for meget om gjennomførelsen av selve arrangementet, men en del av de litt eldre cosplayerne manglet, og jeg savnet nok en del kjente ansikter jeg hadde håpet på å få tatt bilder av. Heldigvis kommer det flere muligheter utover våren og sommeren, og det var uansett en god anledning til å bli bedre kjent med det nye kameraet.

Fortsatt litt småsyk etter de forkjølelsen jeg har liff meg gjennom denne uka var Soracon og påfølgende MGP-fæst kanskje ikke verdens beste idé. Jenny tok dette 'nydelige' bildet av morgentrynet mitt for noen timer siden. What a hunk! Jeg følte meg sånn ca akkurat slik jeg ser ut, men en halv kilo godteri senere sitter jeg her og har mark i ræva så nå skal jeg hive meg i dusjen og komme meg ut for å treffe folk.

Jeg har ikke hatt tid til å gå igjennom så mye av bildene fra Soracon enda, men her er noen av bildene jeg har sett på så langt..

Bildet er stjålet fra internett.

Slik ser min nye baby ut.. Navneforeslag mottas med takk..

Etter litt sjelegransking fant jeg ut at jeg heller ville utfordre meg selv litt og kjøpe fastoptikk, så jeg utstyrte henne med en Canon 50mm f/1,4 linse. Da sparer jeg noen lapper i forhold til objektivet jeg opprinnelig tenkte på, og reisekassa til Japanturen får seg en liten boost isteden.